Mange studier viser at organisasjoners innovasjonevner kan forbedres ved bruk av ekstern kunnskap fra kilder som kunder, konkurrenter, forskningsinstitusjoner og konsulentselskaper [1]. Dette kan imidlertid være både vanskelig og kostbart, og krever at organisasjoner kan identifisere, overføre, analysere og bruke ekstern kunnskap [2]. Dette siste punktet innebærer også at organisasjoner klarer å knytte sammen og kombinere intern og ekstern kunnskap på gode måter.
Forskning viser at IKT kan brukes for å støtte disse prosessene. Resultater fra flere studier viser at følgende aspekter vil være viktig:
-
Det er viktig å være oppdatert på utviklingstrender og mekanismer/prosesser som sikrer dette bør implementeres. Toppledelsen bør fokusere på organisasjonens evne til å fremskaffe relevant markedsinformasjon og kunnskap om teknologiske trender, og bruk av dette i interne utviklingsprosesser [3].
-
Det er viktig å unngå at en "ikke-utviklet-her"- holdning får fotfeste i organisasjonen og utvikling av en organisasjonskultur som verdsetter ekstern kunnskap bør derfor vektlegges. Dette kan beskrives med uttrykket "proudly developed elsewhere" som Procter & Gamble ble kjent for [4,5] og som kan bidra til at organisasjoner blir bedre til å nyttiggjøre seg ekstern kunnskap. Et eksempel på det motsatte er Kodak [6], som med alvorlige konsekvenser, ikke så nytten og betydningen av den teknologiske utviklingen som foregikk. Selskapets byråkratiske struktur, ledelsesperspektiver og kompetanse medvirket til at det ikke klarte å reagere raskt nok på den digitale utviklingen som radikalt endret fundamentale forhold i fotobransjen. Se også artikkel i A-magasinet: Kodak var verdens mektigste fotoselskap med 145 000 på lønningslisten. Så raknet alt.
-
Kranz m.fl. (2016) [7] fant at organisasjoner med et snevert fokus på deres eksisterende forretningsmodell, ikke klarte å oppdage fremvoksende kundebehov og teknologiske muligheter. Disse forskerne fremhever betydningen av at organisasjoner utvikler evner til å knytte sammen markedskunnskap og kunnskap om teknologisk utvikling, og at dette er viktig for å kunne respondere på digitale disruptive innovasjoner som introduseres i markedet. Kranz m.fl. hevder også at organisasjoners evner til å integrere og håndtere heterogen kunnskap øker i betydning i takt med den teknologiske (digitale) utviklingen.
-
-
Organisasjoner kan bruke IKT for å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner, og derigjennom forbedre deres evner til å identifisere og få tilgang til ekstern kunnskap [8]. Dette kan inkludere bruk av IKT-basert infrastruktur for kommunikasjon, inkludert sosiale nettverk, for å organisere og arrangere både ad-hoc og planlagt samhandling mellom aktører. Videre kan organisasjoner forbedre tilgang til ekstern kunnskap ved å knytte seg til åpne internet-baserte kunnskapssamfunn (eks. basert på blogger, wikis og diskusjonsfora) for å utvikle og dele kunnskap mellom medlemmer [9]. Organisasjoner kan også bruke kunnskapskart og søketeknolgi - rettet både mot data (query software) og personer (expert finder) - for å identifisere relevant kunnskap fra flere ulike ressurser [10]. Fokus på bredde av kunnskapstilfang er viktig sett i lys av funnene til Kranz m.fl. [7] nevnt ovenfor. Dette medfører imidlertid også større krav til integrering og utnyttelse av mulighetene kunnskapen gir. Økt kunnskapsbredde og avstand til organisasjonens kjernekompetanse medfører med andre ord behov for økt fokus på (og utfordringer ved) integrering av intern og ekstern kunnskap for å realisere innovasjonspotensialet som dette innebærer.
-
IKT kan brukes til å etablere og håndtere partnerskap med organisasjoner med komplementær ekspertise - og derigjennom legge til rette for samskaping av nye produkter og tjenester. Dette kan være spesielt viktig i situasjoner / for organisasjoner med ressursbegrensninger, som ofte er tilfellet for små- og mellomstore organisasjoner, ettersom dette kan føre til manglende endringskapasitet og at en blir fastlåst i etablerte mønstre [3]. Bruk av IKT for koordinering og interaksjon med eksterne partnere kan føre til økt felles forståelse blant spesialister innenfor ulike fagområder [8], noe som kan være viktig for å skape en kultur for verdsetting av ekstern kunnskap og dermed unngå "ikke-utviklet-her"-syndromet.
-
"Plattformbaserte økosystemer" [11] som legger til rette for interaksjon mellom ulike aktører (brukere, tilbydere og tredjepartsaktører), kan være en kilde til digital innovasjon i mange bransjer og organisasjoner. Dette krever utvikling av tilpassede styringsstrukturer og kompetanse på digitale platformer [12].
-
Det er viktig at organisasjoner analyserer barrierer knyttet til utnyttelse og integrering av ekstern kunnskap - eksempelvis IP-rettigheter, informasjonsasymmetri og styrings- og koordineringsutfordringer [13], og undersøker hvordan IKT kan utnyttes for å redusere slike ufordringer.
-
-
Organisasjoners evner til å håndtere prosesser knyttet til identifisering, integrering og utnyttelse av ekstern kunnskap har stor betydning for i hvilken grad organisasjonene lykkes med åpen innovasjon [2]. Disse kategoriene kan derfor brukes som grunnlag for å gjøre vurderinger av strategiske IKT-investeringer og beslutninger - både når det konkrete/fysiske teknologier og behov for kompetansebygging - for organisasjoner som vil forbedre deres evne til å kombinere intern og ekstern kunnskap. Organisasjoner kan dermed analysere muligheter og utfordringer knyttet til bruk av IKT for å identifisere, integrere og utnytte ekstern kunnskap, og hvordan IKT kan brukes for å redusere kostnader knyttet til disse prosessene.
Referanser / kilder
- External knowledge and information technology: Implications for process innovation performance.
Trantopoulos, K., von Krogh, G., Wallin, M.W. & Woerter, M. (2017). Management Information Systems Quarterly, 41(1). - Does information technology improve open innovation performance? An examination of manufacturers in Spain.
Gómez, J., Salazar, I & Vargas, P. (2017). Information Systems Research, 28(3). - Agility in responding to disruptive digital innovation: Case study of an SME.
Chan, C.M.L., Teoh, S.Y., Yeow, A. & Pan, G. (2018). Information Systems Journal, 29(2). - Opening the black box of “Not Invented Here”: Attitudes, decision biases, and behavioral Consequences.
Piller, F.T. & Antons, D. (2015). Academy of Management Perspectives, 29(2). - Exploring the field of open innovation.
Elmquist, M., Fredberg, T. & Ollila, S. (2009). European Journal of Innovation Management, 12(3). - Disruptive technology: How Kodak missed the digital photography revolution.
Lucas Jr., H.C. & Goh, J.M. (2009). The Journal of Strategic Information Systems, 18(1). - Understanding the influence of absorptive capacity and ambidexterity on the process of business model change – the case of on‐premise and cloud‐computing software.
Kranz, J.J., Hanelt, A. & Kolbe, L.M. (2016). Information Systems Journal, 26(5). - Mitigating diminishing returns to R&D: The role of information technology in innovation.
Ravichandran, T., Han, S. & Mithas, S. (2017). Information Systems Research, 28(4). - Platform sponsor investments and user contributions in knowledge communities: The role of knowledge seeding.
Huang, P., Tafti, A. & Mithas, S. (2018). Management Information Systems Quarterly, 42(1). - Changing the competitive landscape: Continuous innovation through IT-enabled knowledge capabilities.
Joshi, K.D., Chi, L. Datta, A. & Han, S. (2010). Information Systems Research, 21(3) - Introduction — Platforms and infrastructures in the digital age.
Constantinides, P., Henfridsson, O. & Parker, G.G. (2018). Information Systems Research, 29(2). - Embracing digital innovation in incumbent firms: How volvo cars managed competing concerns.
Svahn, F., Mathiassen, L. & Lindgren, R. (2017). Management Information Systems Quarterly, 41(1). - Balancing internal and external knowledge acquisition: The gains and pains from R&D outsourcing.
Grimpe, C. & Kaiser, U. (2010). Journal of Management Studies, 47(8).